PART 1
På onsdag kveld i 7-8-tiden dro jeg, Kim og Monika for å sjekke ut en
tapasbar vi hadde sett i nærheten av der vi bodde. Vi stakk hodet inn
døra for å sjekke prisene, og før vi visste ordet av det ble vi dratt inn av
en veldig brun og blid fyr.
- Hva heter dere, hvor kommer dere fra? Norge? Dere drikker gratis hos
meg i dag!
Mens vi står der sånn passe forvirret med en ekte australsk øl i hånda
kommer brått Cecilie, Karro og Josefin gående forbi ( Melbourne er
veldig stor, så oddsen for det var VELDIG liten)! Så kommer de inn
og får en øl de også. Vi snakker litt med denne fyren da, som heter
Brett, og forteller at vi kom hit for å spise litt, og da sier han bare at vi
skal få et STORT brett av den beste tapasen. Og mer øl...
Vi sitter og skravler med hverandre og med Brett, og vi blir introdusert
til alle som jobbet der pluss de som var der og de fleste som bare gikk forbi.
Vi får en fornemmelse av at "Brett-på-hjørnet" kjenner alle, og at han er godt likt.
Kvart over elleve må jeg, Kim og Monika gå, for vi skulle flytte kl halv tolv.
Før vi gikk ble vi invitert til å komme tilbake til tapasbaren kl halv 6 dagen etter,
så skulle han vise oss et annet sted han eide ( det er nå tydelig for oss at Brett har
litt penger å rutte med). Der skulle vi få spise den beste pizza`n i byen og se det
virkelige Australia. Vi syns det var veldig koselig og vi hadde fått MASSE mat og
øl (og Jægerbum ) så vi følte at vi bare måtte si ja til det.
- Velkommen til Australia, sees i morgen!
PART 2
Det er torsdag, og vi har kommet litt over gårsdagens sjokk. Vi begynner å
stusse litt... Er dette mulig? Er det ikke litt for godt til å være sant? Burde vi
virkelig dra tilbake i dag og bli med til et annet sted? Vi var temmelig skeptiske,
men vi dro allikevel av to grunner: Brett var hyggelig på en veldig ikke-pervers måte,
OG vi hadde lovet å komme.
Når vi kommer fram til tapasbaren blir vi møtt av bartenderen som kjenner oss
fra i går, han forteller at Brett allerede er på det andre stedet og at vi kan sitte på med
ei dame ned hvis vi vil. Vi er litt mange så vi sier at vi bare tar trikken ned.
Når vi først sitter der med bartenderen ser jeg mitt snitt til å spørre litt om hvordan
Brett er. Det viser seg at Brett er med i en gruppe med mennesker som har litt
som hobby å kjøpe opp puber, utesteder og hoteller her i byen. De eier til nå 17 puber
og 2 hoteller, og det er to grunner til at han er så snill mot oss. Den ene er at han vil
gi oss en jobb hvis vi er interessert. Vi nordmenn er populære i utlandet!
Den andre grunnen er at han har vært fattig i et fremmed land selv, så han har en
deal med seg selv at han vil hjelpe folk i den situasjonen når han nå har nok penger...
Vi tar trikken ned og blir møtt av en smilende Brett. Øl kommer på bordet og
MASSE pizza. Det ser ut som han sitter i et slags møte, men ettersom kvelden
utvikler seg viser det seg at det er andre venner av Brett som bare drikker gratis
sammen med han. Vi blir introdusert og ender opp på samme bord. Stemningen
er upåklagelig og vi er enige om at vi har møtt en bra nøkkelmann her nede.
Vi blir invitert på en relaunch av et utested de har kjøpt neste lørdag, alt er gratis
for oss, for vi er venner nå. Mitt nye navn er Yana, og jeg fikk smekk på hånda
når jeg betalte for en øl...
- Det der er det første og SISTE gang du gjør!
Tidenes randomness! Vi har fått ufattelig mye gratis, og nå har vi også flyttet
inn i leiligheten som vi forhåpenteligvis får bo i dette året. Den er konge,
med utendørs basseng, boblebad og treningsrom. Jeg kjenner at jeg lurer på om
ikke flaksen kommer til å snu snart, men jeg prøver å fortelle meg selv at vi fortjener alt dette :)
